Polartorsk og plastsøppel.
Livet i havet er helt avgjørende for livet på hele planeten vår. Mange fiskebestander har sunket så mye som 80-99% siden 1970, og mange forskere roper et høyt varsko. For å markere FNs biomangfoldsdag valgte vi å sette fokus på polartorsken – en art det ikke går så fryktelig dårlig med akkurat nå – fordi det ble forbudt å fiske den kommersielt. Men den er truet av klimaendringer og er svært sensitiv overfor forurensning. Og er nøkkelen til veldig mange andre arters overlevelse.
Skrevet av Vibeke Koehler, vibeke@barekraftigeliv.no 12.06.2021
Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet
FNs biomangfoldskonferanse finner sted i Kunming, Kina i oktober 2021. Det er her de store avgjørelsene skal tas. Ett av de viktigste forslagene som legges fram er at 30% av verdens hav og landområder skal vernes fram mot 2030. I dag er bare ca. 1 % av havområdene fredet – og i praksis kun 0,5%, fordi fiske og havbruk likevel er tillatt i halvparten av de fredete områdene. Når vi vet at vanlig torsk allerede har tapt 86% av bestanden, og tunfisk har gått ned md 97%, haster det virkelig med å verne om artene i havet.
Hvem er polartorsken?
Polartorsken lever i iskanten i arktis, og er mat for både sjøfugl, sel, torsk og annen fisk i områdene. Den har frysevæske i blodet for å kunne leve i lave temperaturer. Derfor tåler den svært dårlig av havet blir varmere, samtidig som polartorskens habitat smelter. Den har færre og færre steder å bo. Den lille fisken er også ekstremt sensitiv for oljesøl og annen forurensning. Ettersom både cruisenæring, transport og oljeleting har interesse av polarområdene, øker faren for at den blir utsatt for dette. Se forsker Georg Skaret fra Havforskningsinstituttet forklare:
WithNature – en global appell til FN
Bærekraftige liv gikk sammen med det globale prosjektet WithNature, Havforskningsinstituttet og In the Same Boat om å markere FNs biomangfoldsdag i Norge. WithNature ble startet av kunstneren Emma Thomas, for å levere en global appell til FNs biomangfoldskonferanse, fra vanlige folk. Det er viktig å få vist at det er mange som bryr seg, og vise at vi ønsker at konferansen skal ta de konkrete beslutningene vi trenger for å beskytte livet på jorden – og følge det opp i praksis. På den forrige biomangfoldskonferansen i Japan i 2010, ble det fattet til dels vage beslutninger om å beskytte korallrev, fjerne subsidier til prosjekter som skader naturen og redusere forurensning. Ingen av målene fra 2010 er nådd hittil i dag.
På seks kontinenter, på over 20 forskjellige steder i verden, ble det laget store, utendørs mosaikker av dyrearter som trenger beskyttelse. I Bergen valgte vi å lage polartorsken av innsamlet havplast – fordi havplast også er et stort problem for fisk og andre sjødyr. Det blir funnet spesielt mye søppel fra fiskeindustrien, som garn, liner og bøyer.
FNs biomangfolds-dag 22. mai
Designer Bidisha Biswas tegnet opp og planla byggingen av polartorsken. Og en fantastisk gjeng frivillige hjalp til å bære havplasten på plass, bygge torsken og rydde opp. Mange forbipasserende på Festningen i Bergen stoppet opp og fikk med seg masse info om en liten fisk de fleste aldri hadde hørt om før.
